Return to site

Er du venn med kroppens døgnrytme?

Når er din biologiske siesta, og når er du mest skjerpet?

Døgnrytme eller cirkadiske (cirkadiane) rytmer er de naturlige døgnsvingningene i levende celler i mennesker, planter og dyr. Rytmene danner en slags indre klokke som reagerer på vekslingen mellom lys og mørke.

Ordet «cirkadisk» er dannet av de latinske ordene «circa» og «dies» og betyr «ca. daglig».

Forskere advarer om at samfunnet rundt oss tar stadig mindre hensyn til kroppens egen døgnrytme og dens behov for hvile og søvn.

Javel. Da får vi skjerpe oss da, og lese oss opp på temaet via BBC News' lille opplysende tegneserie om vår "Body clock" for å få innblikk i hva som egentlig foregår der inne gjennom døgnet og om når kroppen hviler best - og ikke minst om når vi konsentrerer oss best og har mest å bjuda på i jobbsammenheng. Kan du stikke fra jobben tidlig en dag, så ta deg en joggetur før middag, mens hjerte og lunger gir deg best effekt.

Husk at kroppen via epifysen starter melatoninproduksjonen (søvnhormonet vårt) rundt kl 21.

Ikke rart du dupper litt på sofaen om kvelden.

Vi starter BBC's tegneserie med vekkerklokka på 06:00 og følger kroppen et helt døgn: :

Å være i takt med naturens døgnrytme gir viktige fordeler ved overlevelse, og selv dyr som lever i mørke, har cirkadiske rytmer som i utgangspunkt er selv-styrende. Mange planter og dyr holder styr på sesongene ved hjelp av sin innebygde «klokke», da de samler på informasjon om lengden på de lyse og mørke periodene. Julestjerner og andre planter ville ikke blomstre til det vi mennesker mener er rett tid, uten manipulering av lyse og mørke perioder. «Klokken» til dyr som forandrer fargen på pelsen etter sesongene, sikrer at de er blitt hvite før snøen kommer. Den indre klokken stilles inn daglig etter dagslyset.

Kroppens egen rytme er vanligvis noe kortere eller lengre enn nøyaktig et døgn. Hos patte- og en del andre dyr er døgnrytmen regulert av lys som treffer spesielle, lyssensitive ganglieceller i netthinnen. Laboratoriedyr som lever i totalt mørke, lever etter sine egne korte eller lange døgn, rytmisk, men ikke i takt med det 24 timers døgnet vi følger.

Det samme skjer med mennesker som frivillig deltar i laboratorieforsøk. Uten informasjon om tid vil A-mennesket leve på et døgn som er nær 24 timer, mens B-mennesket vil leve på et døgn som nærmer seg 25 timer. Begge vil fortsette å sove i ca. en tredel av tiden, og de andre cirkadiske rytmene som f eks hormonproduksjon (for eksempel kortisol og melatonin), appetitt og kroppstemperatur vil bli synkroniserte. Mennesker, gamle som unge, har en gjennomsnittlig døgnrytmeperiode på 24 timer og 11 minutter (24,18 timer).

(Kilde: Wikipedia)

Mange søker refleksolog for å få hjelp med søvnplagene sine, og opplever at de sover bedre etter behandlinger hos oss. Av de fire søvnfasene Mild døs, Lett søvn, Den dypeste ro og REM-søvn er det REM-søvnen som inneholder flest og mest levende drømmer.

Noe av det fineste vi refleksologer vet er når pasienter, etter behandlinger hos oss, forteller oss at har begynt å drømme!

All Posts
×

Almost done…

We just sent you an email. Please click the link in the email to confirm your subscription!

OK