Return to site

PSOAS - indrefileten i kroppen din

Rettigheter: Medika Nova / Eli Jordamo

Dypt inne i bekkenet din ligger det en muskel du ikke greier deg uten: PSOAS-muskelen.

Den utgår fra hver side av virvlene i korsryggen, slår seg sammen med iliacusmuskelen i hoftekammen og fester seg via lysken på innsiden av lårbenet (på trochanter minor).

Sammen kalles psoas og iliacus ILIOPSOAS. Den er kroppens viktigste bøyemuskel og en viktig utadrotator. Iliopsoas er selve bindeleddet mellom "oppe og nede" i kroppen vår.

En sunn og funksjonell psoas stabiliserer ryggraden og sørger for støtte gjennom hele ryggsøylen.

Men psoasmuskelen kan lage mye bråk i kroppen.

Hva skjer når hverdagen din ikke innebærer fysisk bevegelse? Det er absolutt ikke like enkelt for alle å følge opp rådene om minimum en times fysisk aktivitet hver dag.

Men å tilbringe timesvis statisk sittende - ved en kontorpult, i bil, i sofaen - betyr at psoasen holdes i en låst stilling mye av tiden. Psoasen ligger såpass dypt i kroppen at de fleste ikke vet helt at den faktisk er der - og uansett går man ikke rundt i hverdagen og tenker på om psoasen er spent eller ikke.

PSOASMUSKELEN ER MYE MER ENN EN VANLIG MUSKEL.

Psoas er også en forsvarsmuskel som man mener påvirkes av følelser og er kjent som "fight or flight-muskelen". Psoas kan beskrives som en mikrofon for magefølelsen.

Via bindevev er psoas knyttet til diafragma (mellomgulvet), som har forbindelse med både pusten og fryktrefleksen. Hvorfor kan du kjenne en smerte i solar plexus når du er redd eller engstelig?

Jo, det er fordi pusten, diafragma, psoas og vagusnerven påvirker hverandre.

Når kroppen er under konstant stress og spenninger, eller vi sliter med bekymring, angst eller traumer, er psoasmuskelens umiddelbare reaksjon å stramme seg. Dette er på grunn av vårt helt grunnleggende behov for å forsvare og beskytte oss. Da krøller vi oss sammen for å bli usynlige; vi går i fosterstilling.

En kronisk stram psoas gir kontinuerlig signalerer til kroppen din om at du er i fare, og til slutt kan binyrene bli utmattet av påkjenningen disse faresignalene gir, og immunforsvaret hemmes.

I binyrebarken produseres stresshormonet kortisol, og dette hormonet trenger vi vår daglige dose av for i det hele tatt å orke å stå opp om morgenen og gjøre det vi må i løpet av dagen. Men kortisolnivået i kroppen blir for høyt når vi over tid er utsatt for konstant påkjenning og stress. Noen vil gå så langt som å si at et konstant høyt kortisolnivå i kroppen kanskje er vår tids største helseplage, for konsekvensene for kroppen er så omfattende. Foruten et svekket immunforsvar, hemmes produksjonen av benvev, bindevevsdannelsen hemmes, og kortisolet har en nedbrytende effekten på skjelettmuskulaturen.

Stillesitting og psykisk stress kan altså bidra til at psoas gradvis strammes. En forkortet og stram psoas kan forårsake et ras av smerter og plager:

  • Ryggplager
  • Hofteplager
  • Lyskeplager
  • Kneplager
  • Skulderplager
  • Fordøyelsesplager
  • Utfordringer med pust
  • Smerter under føttene

I og med at psoas ligger så dypt inni kroppen, er den utfordrende å massere direkte, slik mange kunne ønske. Man kommer ikke "fritt til".

Nevrorefleksologer behandler refleksene til psoas via punkter rundt navlen og under fotbladene.

All Posts
×

Almost done…

We just sent you an email. Please click the link in the email to confirm your subscription!

OK