Mononukleose, også kalt kyssesyke, er en akutt virusinfeksjon forårsaket av Epstein-Barr-viruset (EBV).
Sykdommen smitter via direkte kontakt mellom slimhinner, som ved kyssing, men det er også vanlig at viruset overføres via dråper i luften fra hosting og nysing og via hånd- til munnkontakt.
Idrettsutøvere som bor tett på hverandre kan være ekstra utsatt for smitte. Hard trening, kamper og konkurranser i inkubasjonsperioden like før sykdommen slår ut kan være årsak til at enkelte idrettsutøvere får et mer alvorlig og langvarig sykdomsforløp.
Studier tyder på at 90% av den voksne befolkningen smittes med Epstein Barr viruset i løpet av livet, men kun et fåtall blir syke i en slik grad at diagnosen blir stilt. Symptomgivende mononukleose er mest vanlig hos ungdommer (14-19 år).
Sykdommen kan begynne akutt med høy feber og muskel- og leddsmerter, men vanligvis er den innledende fasen av ca. en ukes tid, da pasienten har lett feber og føler seg trett. Alminnelige symptomer ved mononukleose er snue, halsbetennelse og hovne lymfeknuter. Røde, hovne mandler (tonsiller) får gjerne et gråhvitt belegg og er typisk ved både mononukleose og streptokokkinfeksjon i halsen. Når tonsillene er infisert med bakterier, er det lett å overse en mononukleosetilstand.
Symptomene går i de fleste tilfellene over i løpet av 1 til 4 uker. Noen blir veldig syke, andre bare litt. Andre igjen er trette og slappe i opptil 2–3 måneder etter dette. Enkelte er derimot syke og slappe i månedsvis. De "kjenner ikke seg selv igjen", er fullstendig tiltaksløse og uten energi. Da er det lett å få dårlig samvittighet overfor familie og venner fordi man ikke orker å stille opp hverken i hverdag eller på fest, uten at man selv ikke helt forstår hvorfor. Kroppen spiller ikke på lag! Dette kan medføre depresjoner og tungsinn - og ikke minst skam over at man "aldri blir frisk"! Man kan kjenne seg alene og isolert og få en følelse av ikke å bli tatt på alvor hverken av omgivelser eller helsevesen.
Sykdommen kan være vanskelig å påvise, men med blodprøver kan det sees øket antall monocytter, som er en type hvite blodlegemer, og det kan taes antistoffanalyser.
Mononukleose påvirker leveren og fører til leverbetennelse i 90 % av tilfellene. Leverbetennelsen er mild, og leveren blir helt fin igjen. Også milten påvirkes av mononukleose, den blir større og skjørere enn normalt.
Ettersom mononukleose skyldes et virus, finnes ingen legemidler som kan helbrede sykdommen. Man antar at fysisk aktivitet kan forlenge rekonvalesentperioden. Når man starter med forsiktig trening igjen og gradvis øker treningsbelastningen, er det derfor viktig å ”lytte til kroppens signaler” og kjenne etter hvordan kroppen tolererer treningen. Hvis man opplever at kroppen ikke fungerer på trening eller at man ikke restituerer seg på fridagene mellom treningsøktene, må progresjonen i treningen stoppes. Dette kan gjøres ved å ta noen ekstra dager fri, og så starte opp igjen med den periodeplanen man var inne i. Hvis man i tillegg skulle bli syk, vil det også være nødvendig å konsultere lege.
På klinikken jobber jeg jevnlig med pasienter med kyssesyke - både med idrettsutøvere, toppidrettsutøvere og "oss alminnelige dødelige"!.